Det Norske Akademis Ordbok

anstrenge

anstrenge 
verb
BØYNINGanstrengte, anstrengt, anstrengelse
UTTALE[a´nstreŋə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk anstrengen, første ledd an, annet ledd trolig av eldre tysk, tysk dialekt strengen 'trekke stramt sammen, sammensnøre, innsnevre'; se også anstrengende, anstrengt
BETYDNING OG BRUK
1 
bruke av all evne
; anspenne
EKSEMPEL
  • anstrenge ørene, øynene
SITAT
  • hun anstrengte hørselen så hun kjente hodehuden stramme
     (Kjersti Scheen Teppefall 196 1994)
2 
refleksivt
 
anstrenge seg
 arbeide hardt
; gjøre sitt beste
SITATER
  • lad de andre anstrænge sig
     (Henrik Ibsen Vildanden 56 1884)
  • jeg måtte anstrenge meg for å framstå noenlunde behersket
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
  • jeg måtte anstrenge meg for å holde følge
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
3 
nå sjelden
 trette
; belaste
EKSEMPEL
  • det anstrenger ham for meget