anstikke
verb
MODERAT BOKMÅLanstikking 
verbalsubstantiv
anstikking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ansteken, ansticken, tysk anstechen, anstecken, sammensatt
av an og stechen 'stikke', stecken 'stikke, putte, sette, feste'
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
såre ved stikk, skudd
; stikke (i)
SITAT
-
[jeg] kjendte mig som en anstukket sæl og dukkede under
2
ønologi
ta hull på, begynne tapping av et (vin)fat ved å ta ut
spunset
| jf. anbore
EKSEMPEL
-
en anstukket tønne