Det Norske Akademis Ordbok

anstikke

anstikke 
verb
MODERAT BOKMÅLanstikking
verbalsubstantiv
anstikking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ansteken, ansticken, tysk anstechen, anstecken, sammensatt av an og stechen 'stikke', stecken 'stikke, putte, sette, feste'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 såre ved stikk, skudd
; stikke (i)
SITAT
ønologi
 ta hull på, begynne tapping av et (vin)fat ved å ta ut spunset
 | jf. anbore
EKSEMPEL
  • en anstukket tønne