anstigende
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nstig(ə)nə]
ETYMOLOGI
presens partisipp av foreldet anstige, fra tysk ansteigen, i betydningen 'gå bort til noen', sammensatt av an og steigen 'stige'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
komme anstigende
nærme seg, komme gående (særlig ubeleilig eller på en
komisk-høytidelig måte)
-
styrmanden … kom anstigende med hele karavanen
-
han kommer anstigende alt nu
-
han [kom] anstigende i egen høye person mens jeg var her, med favnen full av øl og tomatbønner
-
jf.ingen av de anstigende damer [hadde] hårruller med seg når de kom