anspennelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anspennelsen, anspennelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anspennelsen
ubestemt form flertall
anspennelser
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
det å anspenne(s)
; det å være anspent
SITATER
-
[han] hørte i iveren og anspændelsen knapt nok, at den anden svarte
-
det likbleke ansiktet hadde gjennomgått forvandlingen fra oppløsthet til nesten henført anspennelse