Det Norske Akademis Ordbok

anskrik

anskrik 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nskrik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk anschri, sammensatt av an og schri 'skrik'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 skrik beregnet på å vekke oppmerksomhet
; varselsskrik
SITATER
  • jeg [fikk] satt en effektiv stopper for hennes eventuelle planer om anskrik ved å smile hjertelig til henne
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 145 1999)
  • Frps kulturpolitikk rører ved sentrale maktfaktorer i norsk kulturliv og er årsaken til det voldsomme anskriket vi nå ser i mediene
     (Aftenposten 25.07.2009/5)
UTTRYKK
gjøre anskrik
skrike opp
; rope for å vekke oppmerksomhet eller varsle fare
  • han gjorde anskrig og tok sig øieblikkelig av den liggende skikkelse
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 104 1929)
  • en mann rev opp [bil]døren og truet henne med kniv. Hun hoppet ut og gjorde anskrik
     (bt.no (Bergens Tidende) 20.01.2014)