Det Norske Akademis Ordbok

ansamling

ansamling 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ansamlingen, ansamlinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ansamlingen
ubestemt form flertall
ansamlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nsamliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ansamle; avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ansamle(s)
2 
noe som har samlet seg sammen, hopet seg opp
SITATER
  • tætte ansamlinger af albuskjel omgive klippefoden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 8)
  • pludselig skilles ansamlingen og i rasende løb fare stokkene afsted i styrtningerne
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 25)
  • smaa afsides ansamlinger af mennesker
     (Alexander L. Kielland Fortuna 217 1884)
  • der var en ansamling omkring en bil, hvori sat nogen personer, som slog om sig
     (Morgenbladet 1928/211/3/5)
  • en slik spredt ansamling av hus kaller de en bygd
     (Knut Faldbakken Til verdens ende 250 1991)
  • en større ansamling av mennesker hadde Kaperhavn ikke sett siden seilskutetiden
     (Ketil Bjørnstad Drømmen om havet 243 1996)