Det Norske Akademis Ordbok

anrettelse

anrettelse 
substantiv
BØYNINGen; anrettelsen, anrettelser
UTTALE[a´nret(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anrette; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å anrette(s)