anrettelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anrettelsen, anrettelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anrettelsen
ubestemt form flertall
anrettelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nret(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
det å anrette(s)