Det Norske Akademis Ordbok

anrettelse

anrettelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anrettelsen, anrettelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anrettelsen
ubestemt form flertall
anrettelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nret(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anrette; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å anrette(s)