Det Norske Akademis Ordbok

annullere

annullere 
verb
MODERAT BOKMÅLannullerte, annullert, annullering
preteritum
annullerte
perfektum partisipp
annullert
verbalsubstantiv
annullering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin annullare, grunnbetydning 'gjøre til null', sammensatt av ad og en avledning av nullus 'ingen'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest jus
 erklære (en bestemmelse, kontrakt e.l.) for ugyldig, for opphevet
; tilbakekalle
SITATER
  • Kiil kan annulere testamentet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 196 1882)
  • nu var han redd jeg vilde annullere kontrakten med ham
     (Bokken Lasson Livet og lykken 154 1940)
  • [passet] var blitt annullert ved gjennomhulling
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 81 2014)
  • ekteskapet mellom henne og tremenningen ble annullert av norsk rett i desember 1992
     (Håkon F. Høydal Abida Raja 97 2022)
2 
erklære (prestasjon, resultat e.l.) for ugyldig, ikke tellende
EKSEMPEL
  • annullere en scoring
SITATER
  • håpet blei til jubel da Nord-Irland scora, men scoringen blei annullert
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 67 1982)
  • Italia [fikk] to mål annullert for offside
     (Aftenposten 14.06.2002/36)
  • Taiwans president Chen Shui-bian ble gjenvalgt med knapp margin, men opposisjonen var raskt ute og krevde valgresultatet annullert
     (NTBtekst 21.03.2004)
  • alle [Marion Jones’] resultater og idrettsprestasjoner etter 1. september 2000 ble annullert [pga. doping]
     (Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 331)
  • elever ved videregående skoler som ble berørt av innloggingsproblemene under eksamen 22. mai fikk mulighet til å annullere eksamen
     (udir.no (Utdanningsdirektoratet) 24.08.2023)