annuitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; annuiteten, annuiteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
annuiteten
ubestemt form flertall
annuiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anuite:´t]
ETYMOLOGI
etter fransk annuité, fra middelalderlatin annuitas, avledet av latin annus 'år'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
økonomi
fast sum av renter og avdrag som låntager betaler hver
termin inntil lånet er tilbakebetalt
SITATER
-
byggelaan skulde forrentes og avdrages med like store annuiteter i 50 aar
-
videnskapelig utdannede teoretikere som kanskje utmerket visste forskjellen på annuitet og rentes rente, men som i praksis ikke kunne se forskjellen på sago og semulje