Det Norske Akademis Ordbok

annsamhet

annsamhet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av annsam med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 det å være annsam, arbeidsom
; arbeidsomhet
dialektalt
 det å være annsam, travel
; travelhet
SITAT
  • håret hadde hun i annsamheten lagt i kors over brystet
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 58 1959)
dialektalt
 det å være annsam, vanskelig, vrien
; vrienhet