Det Norske Akademis Ordbok

annsam

annsam 
adjektiv
BØYNINGannsamt, annsamme
UTTALE[a`nsam]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt annsamr, avledet av ǫnn 'hardt arbeid, iver, anstrengelse', jf. onn, med dialektalt suffiks -sam; se -som
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 arbeidsom
; flittig
; ivrig
SITATER
  • raulendingen var så ansam – sies det – for å få tak i den beste hesten
     (Johannes Dahl Drømmen om vidda 109 1953)
  • [han] har faret andsamt omkring for rigtig at se hvor syndig jonsokkleiken ter sig
     (O. Lie Singdahlsen Svartdalsfolket 20 1925)
  • [Aschem] var alt dengang en ansam («flittig») bladlæser
     (Knud Knudsens livsminner 176)
2 
dialektalt
 travel
SITAT
UTTRYKK
ha det annsamt (med)
ha det travelt (med)
  • folk gik ut og ind, alle hadde det som saa annsamt
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 90 1911)
  • den dagen han kom, hadde han det for ansamt til at vente hverken paa prest eller klokker
     (Ole Edvart Rølvaag Den signede dag 66 1931)
  • Tove har det ansamt med å fortelle hvor blomstene er kommet fra
     (Hans Hegna Presten Atle Mann 41 1927)
3 
dialektalt
; særlig om person
 vanskelig
; vrien