Det Norske Akademis Ordbok

anløpen

anløpen 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLanløpent, anløpne
nøytrum
anløpent
flertall
anløpne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av anløpe
BETYDNING OG BRUK
råtten
; bedervet
; som er begynt å råtne
SITAT
  • anløpne poteter, grønnsåpe, råtten kål
     (Jens Bjørneboe Haiene 105 1974)
overført
 som er begynt å forderves moralsk
; moralsk fordervet
SITATER
  • kommer hun ud for sladderhistorier blir hun altid anløbet paa rygtet
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 165 1886)
  • en moralsk anløben familie
     (Stavanger Aftenblad 20.02.1903/2)
  • [skuespilleren] Klaus Kinski, som åpenbart har en lett anløpen glede av å spille sinnsforvridde skurker
     (Aftenposten 16.04.1986/6)
  • [en] nazistisk anløpen maler
     (Aftenposten Aften 23.01.1987/5)
     | jf. tyskanløpen
  • din samvittighet er litt anløpen, ikke sant
     (Bergljot Hobæk Haff Skammen 374 1996)
muntlig, overført
 (lett) beruset
SITATER
  • markedslivet iaar artede sig som ellers: Mere og mindre anløbne personer af begge kjøn
     (Hedemarkens Amtstidende 16.10.1883/1)
  • en [drosje]chauffør kan godt være anløben, uden at en politimand, som ser ham kjøre forbi, eller som passerer ham paa holdepladsen, kan opdage det
     (Aftenposten 29.09.1912/4/6)
  • han kom ikke saa ganske lidet anløben ind i soveværelset
     (Thomas Krag Ada Wilde 148 1896)
  • Holk var kjed av det anløpne snakket om filosofi og religion
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 54)
  • det er upassende å se ut som man morer seg, man virker da enten utenbys eller anløpet
     (Paul Lorck Eidem En herre på byen 44 1941)