Det Norske Akademis Ordbok

anknytning

anknytning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anknytningen, anknytninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anknytningen
ubestemt form flertall
anknytninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nknytniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk anknytning, eller etter tysk Anknüpfung, til anknüpfen 'knytte sammen, knytte til', sammensatt av an og knüpfen 'knytte'
BETYDNING OG BRUK
tilknytning
SITATER
  • navnets [Jonas Colletts] anknytning til mærkelige begivenheder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 245)
  • paa [Claus Frimanns] frembringelser havde … anknytninger [til andre dikteres verker] ingen synderlig indflydelse
     (J.S. Welhaven Samlede verker IV 150)