Det Norske Akademis Ordbok

anklang

anklang 
substantiv
UTTALE[a`nklaŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Anklang
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å begynne å klinge
SITAT
  • der er et strøg af kvindehjertet, naar dette er fuldkommen organiseret, som i følelsernes vexel maa ligne æolsharpens lette og instinktriktige anklang under vindens bølgen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 524)
2 
litterært
 gjenklang
; tilslutning
; forståelse
UTTRYKK
finne/vekke/vinne anklang
  • han skriver for den læsekreds, hvor han tør vente at finde mest anklang
     (Henrik Ibsen En folkefiende 4 1882)
  • hans ord vandt anklang
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 65 1899)
  • «Gamle Norge», som Nordraak … har componeret men som ikke fandt Anklang i Sangforeningen
     (Børre Qvamme Halfdan Kjerulf og hans tid 141 Halfdan Kjerulf 1998)
  • jeg håper at hans defaitistiske syn ikke vekker for mye anklang hos morgendagens industriledere i Norge
     (Aftenposten 27.03.1969/15)
3 
innslag
; islett
SITAT
  • Aukrust-tekstene ble behandlet resitativt, med visse anklanger av norsk tonefall
     (Aftenposten 16.03.1988/15)