Det Norske Akademis Ordbok

islett

islett 
substantiv
BØYNINGet; islettet, islett
UTTALE[i:`slet]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av slå; grunnbetydning 'det å slå (noe) i'; jf. slett
BETYDNING OG BRUK
1 
veving
 tråder som går på tvers av rennegarnet i veven
; veft
; innslag
SITATER
  • Ma spandt selv alt det fine islæt til værkenskjolerne
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 39 1883)
  • overført
     
    [en folkestamme] som gaar som et kostbart islæt i andre folks væv
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 130)
2 
element, trekk, eiendommelighet som trer frem og skiller seg fra noe som er dominerende
; innslag
SITATER
  • i Rendalen bor blandingsfolket med det svenske islæt, rødt og lyst haar
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I VI 1904)
  • jeg ser, hvordan det usynlige la islet ind i det synlige
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 75 1917)
  • høsten var tydeligere her inne ved land. Det grønne hadde islett av gult og brunt
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • [øynene hadde] en dyp blågrå farge, der islettet av grått ga den blå bunnfargen en mørk, speilende dybde
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • en vakker mann med et islett av noe feminint
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 5 288 2010)