anke substantiv BØYNINGen; anken genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall anken UTTALE[a`ŋkə] ETYMOLOGI sideform til ank, samme ord som anke BETYDNING OG BRUK dialektalt ank, uro, bekymring SITAT ha ingen anke for Markus. Markus greier sig bare godt (Gabriel Scott Kilden 100 1918)
