Det Norske Akademis Ordbok

anisette

anisette 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anisetten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anisetten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anise´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk anisette, femininum diminutiv av anis; se anis, jf. suffikset -ett
BETYDNING OG BRUK
likør tilsatt stjerneanis og koriander
; anislikør
SITATER
  • kruset ble fylt med lunken anisette
     (Axel Jensen Ikaros 42 1957)
  • eftersom ingen av oss er muhammedanere, kan vi drikke både vin og anisette så mye vi vil
     (Jens Bjørneboe Stillheten 19 1973)