Det Norske Akademis Ordbok

anis

anis 
substantiv
BØYNINGen; anisen
UTTALE[a´n:is], [a:´nis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin anisum, fra gresk anison, sideform til anethon 'dill, anis'
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 ettårig skjermplante med frø som inneholder en aromatisk olje
 | vitenskapelig navn Pimpinella anisum
2 
botanikk
 oljeholdige frø av anis
 | jf. anisolje
SITAT
  • 1 ts anis, knust i en morter
     (Helena Neraal Tapas på norsk 17 2018)
     | fra ingrediensliste