anhang
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; anhanget, anhang 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anhanget
ubestemt form flertall
anhang
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk anhang eller tysk Anhang 'noe som er hengt på; påheng', til anhängen 'henge på eller ved', sammensatt
av an og hängen 'henge'
BETYDNING OG BRUK
litterært
tillegg
; appendiks, særlig til bok
SITATER
-
tragedien - som er oppført alene på en egen linje nederst i innholdsfortegnelsen som et anhang, et «tillegg til de tilhørende versene»(klassekampen.no 23.02.2008)
-
det man kaller fredsavtalen, inngått mellom de slavisk-makedonske partiene og de albanske med geriljaen som et forutsatt lydig anhang(Bergens Tidende 09.09.2001/22)