angste
verb
BØYNINGangstet, angstet, angsting 
preteritum
angstet
perfektum partisipp
angstet
verbalsubstantiv
angsting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av angst (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
føle seg engstelig
SITATER
-
jeg kunne våkne om natten og angste en times tid(VG 23.06.2018/110)
-
det [har] vært påtagelig hvordan sjargongen blant den oppvoksende generasjonen handler om «å deppe» og «å angste»(Morgenbladet 06.10.2023/25)