Det Norske Akademis Ordbok

angrer

angrer 
substantiv
BØYNINGen; angreren, angrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
angreren
ubestemt form flertall
angrere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`ŋrər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av angre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som har det med å angre
SITAT
  • Freddy 1 var en angrer
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn 230 2009)