angelegen
adjektiv
UTTALE[a´n-geleg(ə)n]
ETYMOLOGI
fra tysk angelegen, opprinnelig perfektum partisipp av tysk anliegen eller middelnedertysk anliggen 'ligge på (hjerte)', grunnbetydning 'ligge opptil', sammensatt
av an og en avledning
av liegen 'ligge'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
maktpåliggende
; høyst nødvendig
SITAT
-
det havde … været Thekla angelegent at komme paa det rene med det egentlige princip for Finslands digtning