Det Norske Akademis Ordbok

anfortro

anfortro 
verb
UTTALE[a´n:fårtro]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk anvertrauen, sammensatt av an og vertrauen 'stole på'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 betro
; overlate i noens varetekt
SITAT
  • den mand, jeg med tryghed skulde anfortro mit barn …
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 157 1882)