anfaren
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nfar(ə)n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
det å anfare
SITAT
-
Lorentz Mortensen så seg sjøl under denne støyende anfaren som medskikket garantiseddel