Det Norske Akademis Ordbok

anfange

anfange 
verb
MODERAT BOKMÅLanfanget, anfanget, anfanging, anfangelse
preteritum
anfanget
perfektum partisipp
anfanget
verbalsubstantiv
anfanging, anfangelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´nfaŋə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk anfangen 'begynne', sammensatt av an og fangen 'fange (opp), gripe'
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, arkaiserende
 begynne
; fange an
SITATER
  • det [er] deels forbudt at slippe hovedsagen og anfange anden sag
     (Drammens Tidende 21.01.1824/2)
  • bispen [skulle] anfange her med at auktionere bort det, som folk vilde kjøbe
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 23 1900)
2 
fagspråk
 (ved glassblåsing) ta opp (smeltet masse) fra glassovnen
SITAT
  • det var ikke lett for glassblåseren å få dem [dvs. drammeglassene] helt like, fordi det ved anfangelse av glassmassen kunne bli en avvikelse av tykkelsen
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 46 1977)