Det Norske Akademis Ordbok

anførselstegn

anførselstegn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. dansk anførselstegn, tysk Anführungszeichen
BETYDNING OG BRUK
ortografi
 tegn, “ “ eller « » eller ‘ ‘, som brukes ved sitat eller for å markere forbehold
 | jf. gåseøye, hermetegn
EKSEMPEL
  • sette et ord, en ytring i anførselstegn
SITATER
  • «Rasepsykologisk resultat» uttalte han med en slik betoning og en slik grimase, at jeg formelig hørte anførselstegnene
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 45 1952)
  • Asbjørn Aarnes betrakter [Claes] Gill som en foregangsmann for en «modernisme» som Aarnes velger å sette i anførselstegn
     (Henning Hagerup Vinternotater 245 1998)
  • hun løftet hendene og knep to små anførselstegn ut i luften da hun sa normal
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • kvinneforfatter er satt i anførselstegn, for tydelig å signalisere at journalisten (eller desken) vet at man vel egentlig ikke skal bruke et sånt ord, at begrepet definitivt er gått ut på dato
     (Helene Uri Hvem sa hva? 275 2018)