Det Norske Akademis Ordbok

andring

andring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; andringen, andringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
andringen
ubestemt form flertall
andringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt andre med suffikset -ing; se ånder
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 beslag under meiene på slede