Det Norske Akademis Ordbok

andragende

andragende 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; andragendet, andragender
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
andragendet
ubestemt form flertall
andragender
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form andragende, verbalsubstantiv til andrage; se andra
BETYDNING OG BRUK
administrasjon, nå sjelden
 søknad
; bønnskrift
EKSEMPEL
  • sende inn et andragende om støtte, benådning
SITATER
  • samme dato indløb hendes svar: andragendet bevilget, – sagen klar!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 12 1873)
  • soldatene i Aalborg gjorde … krav på 16 [liter øl], uten at dog deres andragende blev innvilget
     (A-magasinet 05.08.1933/14)
  • verkstedet [gjentar] sitt andragende til kommunen, det som alt er avslått
     (Dag Solstad Medaljens forside 267 1990)