Det Norske Akademis Ordbok

andier

andier 
substantiv
BØYNINGen; andieren, andiere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
andieren
ubestemt form flertall
andiere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´ndiər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Andi; navn på landsby i Dagestan
BETYDNING OG BRUK
person som tilhører et urfolk i Dagestan, og som snakker et kaukasisk språk
 | jf. avar
SITAT