anbryte
verb
MODERAT BOKMÅLanbryting,
anbrytning 
verbalsubstantiv
anbryting,
anbrytning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
særlig fagspråk, mest i perfektum
partisipp
bryte hull på (innpakning, omslag e.l.)
SITATER
-
av 90 à 100 sekker pakkepost som tirsdag kom til Oslo, var en hel del anbrutt(Oslo Aftenavis 1928/58/1/5–6)
-
oppløsningen må brukes umiddelbart etter at ampullen er anbrutt(felleskatalogen.no 2008)