Det Norske Akademis Ordbok

anbrekke

anbrekke 
verb
BØYNINGanbrekking
verbalsubstantiv
anbrekking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk anbrechen, sammensatt av an og brechen 'brekke, bryte'
BETYDNING OG BRUK
særlig handel, tollvesen
 ta hull på (vareforsendelse e.l.)
SITATER
  • [flaskene] hadde tyvene … skaffet seg ved å anbrekke kartonger fra Vinmonopolet i Tromsø
     (Finnmarken 04.12.1942/3/2)
  • [passasjeren hadde ikke] fått melding om at den anbrukne halvflasken vin ikke kunne tas med i [handle]posen [fra båten]
     (Sarpsborg Arbeiderblad 31.05.1972/5/7)
  • man hadde [på 1600- og 1700-tallet] den regel at et anbrukket fat måtte tømmes i løpet av 3 dager
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 45/1)