anbringer substantiv BØYNINGen; anbringeren, anbringere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall anbringeren ubestemt form flertall anbringere ETYMOLOGI avledet av anbringe med suffikset -er BETYDNING OG BRUK 1 sjelden person som anbringer (noe) 2 teknikk røyksamler i fyringsanlegg
