Det Norske Akademis Ordbok

anbringer

anbringer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; anbringeren, anbringere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anbringeren
ubestemt form flertall
anbringere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av anbringe med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som anbringer (noe)
teknikk