Det Norske Akademis Ordbok

anbringelse

anbringelse 
substantiv
BØYNINGen; anbringelsen, anbringelser
UTTALE[a´nbriŋ(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til anbringe; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å anbringe(s)
EKSEMPLER
  • anbringelse av kloakkledninger
  • anbringelse av skilt, reklame og lignende ved leieobjektet tillates ikke
2 
det å anbringes
; det å plasseres, legges inn (til psykiatrisk behandling e.l.)
SITATER
  • innesperring, isolasjon og eventuell anbringelse i lenker
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 215 1966)
  • loven om løsgjengeri, drukkenskap og betleri fra 1900 hjemlet anbringelse i tvangsarbeidshus i inntil 18 måneder
     (Dagbladet 04.02.2014/46)
3 
økonomi
 det å plassere, investere (penger)
SITATER
  • jeg skal … bistaa Dem med anbringelsen af Deres penge
     (Alexander L. Kielland Fortuna 90 1884)
     | jf. pengeanbringelse
  • det ville være en fin og lønnsom anbringelse av arven
     (Nationen 26.10.2011/26)