anatema
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; anatemaet, anatemaer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anatemaet
ubestemt form flertall
anatemaer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via latin anathema, fra gresk anathema, grunnbetydning 'oppstilling, offergave'; jf. ana- og tema; senere (etter hebraisk) 'det som er innviet til Gud, hjemfallent til Guds straff'; i denne betydningen påvirket av engelsk anathema (adjektiv) 'avskyelig'
BETYDNING OG BRUK
1
teologi
det store bann
; fullstendig utstøtelse fra det kirkelige samfunn
2
overført
forbannelse
SITATER
-
[Tolstoj] kunde udslynge sit anatema over fædrelandskjærligheten som krigens og nationalhadets giftige urkilde(Stavanger Aftenblad 10.10.1914/8)
-
denne mand, som aldrig har glemt at slynge sit anatema over militarismen(Adresseavisen 22.01.1915/3 Øvre Richter Frich)
-
[Arbeiderpartiets stortingsrepresentant] utslynget sitt anatema [mot kommunistene](Verdens Gang 12.04.1948/2)
-
[«Naturen» i Jean de Meungs Roseroman] slutter sin bekjennelse med et anatema over alle dem som trosser lov og unndrar seg sin plikt
3
tabubelagt emne
; noe som er bannlyst eller avskyelig
SITATER
-
i den stalinistiske periode var all tale om barnebegrensing anatema(VG 12.08.1964/4)
-
i Norge har man inntrykk av at atomkraft er anatema, fullstendig bannlyst fra all diskusjon(Stavanger Aftenblad 11.05.2006/14)
-
anatema! Helligbrøde! Blasfemi! Det bornerte borgerskapet vred seg i estetiske kramper(Dagbladet 27.01.2015/2)