Det Norske Akademis Ordbok

anatema

anatema 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; anatemaet, anatemaer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anatemaet
ubestemt form flertall
anatemaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ana:´tema], [anate:´ma]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin anathema, fra gresk anathema, grunnbetydning 'oppstilling, offergave'; jf. ana- og tema; senere (etter hebraisk) 'det som er innviet til Gud, hjemfallent til Guds straff'; i denne betydningen påvirket av engelsk anathema (adjektiv) 'avskyelig'
BETYDNING OG BRUK
1 
teologi
 det store bann
; fullstendig utstøtelse fra det kirkelige samfunn
2 
overført
 forbannelse
SITATER
  • [Tolstoj] kunde udslynge sit anatema over fædrelandskjærligheten som krigens og nationalhadets giftige urkilde
     (Stavanger Aftenblad 10.10.1914/8)
  • denne mand, som aldrig har glemt at slynge sit anatema over militarismen
     (Adresseavisen 22.01.1915/3 Øvre Richter Frich)
  • [Arbeiderpartiets stortingsrepresentant] utslynget sitt anatema [mot kommunistene]
     (Verdens Gang 12.04.1948/2)
  • [«Naturen» i Jean de Meungs Roseroman] slutter sin bekjennelse med et anatema over alle dem som trosser lov og unndrar seg sin plikt
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 18 1958)
3 
tabubelagt emne
; noe som er bannlyst eller avskyelig
SITATER
  • i den stalinistiske periode var all tale om barnebegrensing anatema
     (VG 12.08.1964/4)
  • i Norge har man inntrykk av at atomkraft er anatema, fullstendig bannlyst fra all diskusjon
     (Stavanger Aftenblad 11.05.2006/14)
  • anatema! Helligbrøde! Blasfemi! Det bornerte borgerskapet vred seg i estetiske kramper
     (Dagbladet 27.01.2015/2)