Det Norske Akademis Ordbok

anatem

anatem 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; anatemet, anatemer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anatemet
ubestemt form flertall
anatemer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anate:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Anathem; samme ord som anatema
BETYDNING OG BRUK
teologi, nå sjelden
SITAT