Det Norske Akademis Ordbok

anastrofe

anastrofe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anastrofen, anastrofer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anastrofen
ubestemt form flertall
anastrofer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anastro:`fə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin anastrophe, fra gresk anastrophe, grunnbetydning 'omflytting', av ana- og en avledning av strephein 'snu, vende; omvende'
BETYDNING OG BRUK
retorikk
 figur som består i at ord (ledd) som hører sammen, blir satt i en rekkefølge som er omvendt av den normale, f.eks. subjektet Sverre foran verbet i fra dets høje Sverre talet Roma midt imod (fra Ja, vi elsker dette landet)
 | jf. inversjon