Det Norske Akademis Ordbok

analogi

analogi 
substantiv
BØYNINGen; analogien, analogier
UTTALE[analogi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk analogia 'overensstemmelse, likhet'; av ana- og -logi
BETYDNING OG BRUK
1 
sammenligning eller likhet med hensyn til (visse) felles trekk
; overensstemmelse
; samsvar
SITATER
  • man forlanger, at tydskerne i analogi med deres angreb paa Danmark, ogsaa skulde angribe Frankrig og Holland
     (Marcus Thrane Arbeidere, forén dere! 23)
  • der eksisterte en hemmelighetsfuld analogi mellem tingene og [dikterens] egne sjælsrørelser
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 50 1923)
  • Wittgensteins språkkritikk har på dette punkt en viss analogi med Kants fornuftkritikk
     (H.K. Schjelderup og A.H. Winsnes Den europeiske filosofi (1962) 219)
  • [Quisling] forsøkte å finne mening i den politikk han hadde ført ved hjelp av vage historiske analogier av tvilsom karakter
     (Oddvar Høidal Quisling 552 1988)
  • falske analogier [som når] epler sammenlignes med pærer
     (Morgenbladet 05.09.2014/30)
2 
språkvitenskap
 dannelse eller omdannelse av form, ord eller uttrykk etter mønster av en annen form, et annet ord eller uttrykk
 | jf. analogidannelse, reanalyse
EKSEMPLER
  • formene «skjærte» og «skjært» for «skar» og «skåret» er dannet i analogi med svake verb
  • analogi er en av de viktigste drivkreftene bak språkhistoriske endringer