anakolutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anakolutten, anakolutter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anakolutten
ubestemt form flertall
anakolutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anakolu´t:]
ETYMOLOGI
jf. tysk Anakoluth, fra gresk anakoluthon 'noe som mangler sammenheng, som ikke passer', substantivering
i nøytrum av anakoluthos; se anakoluti
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
setning med anakoluti