anakoluti
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; anakolutien, anakolutier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anakolutien
ubestemt form flertall
anakolutier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anakoluti:´]
ETYMOLOGI
fra gresk anakoluthia 'mangel på sammenheng, (grammatisk) konstruksjon
med slutt som ikke svarer til begynnelsen', av an- og en avledning av akoluthos 'som stemmer overens med'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
brudd på grammatisk sammenheng i tale eller skrift (ubevisst
eller som retorisk virkemiddel)
; overgang til en annen setningskonstruksjon enn den som
er påbegynt