Det Norske Akademis Ordbok

anakoluti

anakoluti 
substantiv
BØYNINGen; anakolutien, anakolutier
UTTALE[anakoluti:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk anakoluthia 'mangel på sammenheng, (grammatisk) konstruksjon med slutt som ikke svarer til begynnelsen', av an- og en avledning av akoluthos 'som stemmer overens med'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 brudd på grammatisk sammenheng i tale eller skrift (ubevisst eller som retorisk virkemiddel)
; overgang til en annen setningskonstruksjon enn den som er påbegynt