Det Norske Akademis Ordbok

anagram

anagram 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; anagrammet, anagrammer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
anagrammet
ubestemt form flertall
anagrammer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anagra´m:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via nylatin anagramma, fra gresk anagramma, sammensatt av ana- og gramma 'bokstav'
BETYDNING OG BRUK
ord (eller uttrykk) fremkommet ved ombytting av bokstavene i et annet ord (eller uttrykk)
 | jf. palindrom, bokstavgåte, charade
SITATER
  • navneallegorier og anagrammer
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 55)
  • Pauvre Lélian [var et] anagram for [dikteren] Paul Verlaine
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 93 1923)
  • på Ibsens tid i Skien drev man meget med bokstavgåder, rebuser og anagrammer
     (Arne Duve Henrik Ibsens hemmeligheter? 37 1977)
  • det tok sin tid før vi knekket de to første anagrammene
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)