Det Norske Akademis Ordbok

anabasis

anabasis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anabasisen, anabasiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anabasisen
ubestemt form flertall
anabasiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ana:´basis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk anabasis 'oppstigning'; jf. ana- og basis
BETYDNING OG BRUK
1 
oppstigning
SITAT
  • Johannes' profetiske apokalypse … har i all sin detaljrikdom en meget enkel og vel avbalansert indre form: Først en oppstigning, en anabasis, frem mot verkets midte, og så en nedstigning, en katabasis fra midtpunktet og hen mot slutten
     (Egil A. Wyller Johannes I 18 1997)
     | til forskjell fra katabasis
2 
opphøyet plass foran alteret i gresk kirke