Det Norske Akademis Ordbok

amour

amour 
substantiv
BØYNINGen; amouren, amourer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amouren
ubestemt form flertall
amourer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk amour 'kjærlighet; elskov, seksuell omgang; begjær, trang'; samme ord som amor
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 kjærlighetsaffære
SITATER
  • han slængte vel i hende nogen dukater og saa var den amour tilende
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 68 1900)
  • Liszt … misbrukte vennens leilighet til stevnemøte med en av sine utallige amours
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 153 1948)
     | kjærester, elskerinner