Det Norske Akademis Ordbok

amor

amor 
substantiv
BØYNINGen; amoren
UTTALE[a:´mor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt amor, via gammelfransk amur eller direkte fra latin amor; samme ord som amour
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 kjærlighet
SITAT
  • noget som skulde bringe ham held i amor
     (Sigrid Undset Husfrue 348 1921)
2 
i uttrykk med navnet på kjærlighetsguden Amor
SITAT
  • man tror han er gud Amor selv som sikter på den og den
     (Gunnar Reiss-Andersen År på en strand 25 1962)
UTTRYKK
Amors piler
kjærlighetsfremkallende piler som guden Amor tenkes å skyte mot person(er)
 | jf. amorpil
  • bli rammet av Amors piler
     | bli forelsket