ame
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; amen, amer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amen
ubestemt form flertall
amer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`mə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk am, ame eller middelhøytysk ām, āme, ōme 'et rommål for væsker'; fra latin ama, hama 'vannspann'; fra gresk ame 'spann, beholder'