Det Norske Akademis Ordbok

ambivalens

ambivalens 
substantiv
BØYNINGen; ambivalensen, ambivalenser
UTTALE[ambivale´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Ambivalenz, nydannelse, sammensatt av latin ambi- 'omkring, om, til begge sider' og Valenz; se valens
BETYDNING OG BRUK
(det å ha) motstridende følelser overfor noe eller noen
; dobbelthet i meninger, følelser, drifter, impulser e.l.
SITATER
  • med selvutslettende vilje til innlevelse, skildrer Cora Sandel ambivalensen i Alberte
     (Odd Solumsmoen Cora Sandel 66 1957)
  • Freud har selv utformet begrepet ambivalens, tanken om at alt i verden er dobbeltsidig
     (Aftenposten 1939/480/3/3)
  • ofte utspiller [den sosiale tilhørigheten] seg som et sett av subtile og kvalfulle ambivalenser på et sted mellom tradisjon og fornyelse
     (Karin Sveen Klassereise 81 2000)
  • mine tidligere erfaringer med jenter hadde vært preget av ambivalens og lyst og sjenanse
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
  • ansiktsuttrykket hennes … synes å være både fascinert og urolig, fylt av en opprivende ambivalens
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)