ambivalens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ambivalensen, ambivalenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ambivalensen
ubestemt form flertall
ambivalenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambivale´ns]
ETYMOLOGI
fra tysk Ambivalenz, nydannelse, sammensatt av latin ambi- 'omkring, om, til begge sider' og Valenz; se valens
BETYDNING OG BRUK
(det å ha) motstridende følelser overfor noe eller noen
; dobbelthet i meninger, følelser, drifter, impulser e.l.
SITATER
-
med selvutslettende vilje til innlevelse, skildrer Cora Sandel ambivalensen i Alberte
-
Freud har selv utformet begrepet ambivalens, tanken om at alt i verden er dobbeltsidig(Aftenposten 1939/480/3/3)
-
ofte utspiller [den sosiale tilhørigheten] seg som et sett av subtile og kvalfulle ambivalenser på et sted mellom tradisjon og fornyelse
-
mine tidligere erfaringer med jenter hadde vært preget av ambivalens og lyst og sjenanse(Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
-
ansiktsuttrykket hennes … synes å være både fascinert og urolig, fylt av en opprivende ambivalens(Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
-
[det har vist seg at] tre situasjoner resulterer i behov for oppfølging etter provosert abort: ambivalens, anger og uventede følelsesmessige reaksjoner(Vilde Bratland Hansen og June Holm Avbrutt 228 2023)