ambisjonere
verb
MODERAT BOKMÅLambisjonerte, ambisjonert, ambisjonering 
preteritum
ambisjonerte
perfektum partisipp
ambisjonert
verbalsubstantiv
ambisjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambiʃone:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av ambisjon; etter fransk ambitionner,
avledet av ambition, jf. også svensk (sjelden) ambitionera 'etterstrebe,
gjøre til en ambisjonssak'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
sikte mot
; ha ambisjon om (å oppnå)
SITATER
-
de ambitionere valg til storthingsrepræsentantskab(Det Norske Nationalblad 04.01.1821/471)
-
[karakteren non] vilde jeg paa ingen maade have, da jeg ambitionerede udmærkelse til anden examen, hvorfra et non vilde støde mig(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 150)
-
[forfatteren] ambitionerer ikke at si det mindst mulige i den længst mulige tid(Norske Intelligenssedler 07.04.1918/7)