ambiguitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ambiguiteten, ambiguiteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ambiguiteten
ubestemt form flertall
ambiguiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ambigvite:´t]
ETYMOLOGI
fra fransk ambiguïté, av latin ambiguitas, avledet
av ambigere 'drive til to sider,
vakle'; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
tvetydighet
; uvisshet
SITAT
-
utviskingen av skillene mellom godt og ondt … gir fortellingen om Bonnie og Clyde en ambiguitet og spenning som fortsatt er relevant(Bergens Tidende 29.11.2014/38)