amatør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; amatøren, amatører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
amatøren
ubestemt form flertall
amatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[amatø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk amateur; avledet av latin amare 'elske', grunnbetydning 'elsker av
kunst eller vitenskap'; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
kunstelsker
2
person som driver med noe (f.eks. vitenskapelig, kunstnerisk
eller idrettslig virksomhet) uten å ha det som levevei
| til forskjell fra profesjonell, profesjonist
SITATER
-
dette stykket henvender seg til amatører| jf. amatørteater
-
han er amatør på ornitologiens felt
-
jeg var så redd for å mislykkes før. Nå vil jeg bare prøve å være en fin amatør(Anne Grete Preus Sangbok 186 2007)| fra sangen «Amatør»
2.1
person som (på grunn av mangel på kunnskap og erfaring)
er klønete
SITAT
-
pærer kunne også flamberes, skjønt flambering var noe herk for amatører
3
som førsteledd i sammensetning for å uttrykke at
personen eller virksomheten som utgjør annet ledd ikke er profesjonell