Det Norske Akademis Ordbok

amanuens

amanuens 
substantiv
BØYNINGen; amanuensen, amanuenser
UTTALE[amanue´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av amanuensis
BETYDNING OG BRUK
amanuensis
SITATER
  • Gribb havde paa forhaand telefoneret med en af amanuenserne [om dokumentene]
     (Lys og Skygge 1908/nr. 2/20 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Den Dødes Værelse»
  • en stilling som amanuens i medisin (patologi)
     (VG 12.05.1976/27)