Det Norske Akademis Ordbok

amalgam

amalgam 
substantiv
BØYNINGet; amalgamet, amalgamer
UTTALE[amalga:´m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk amalgame, tysk Amalgam, engelsk amalgam, fra middelalderlatin amalgama, hvor ordet ble brukt i alkymi; fra gresk malagma 'bløtgjøringsmiddel', muligens via en arabisk omdannelse av den greske formen
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi
 legering av kvikksølv og et annet metall, tidligere bl.a. brukt til tannfyllinger
 | jf. amalgamfylling
SITATER
  • han har hatt så mye hodepine, på grunn av amalgamet i tennene
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 44 1997)
  • amalgam har vært brukt for å fylle igjen hull i tennene i 150 år
     (forskning.no 20.04.2006)
  • amalgam er en legering som inneholder 50 prosent kvikksølv, en nervegift som lagrer seg i fettvevet i hjernen
     (nrk.no 13.11.2006)
  • overført
     
    i byens amalgam feires de menneskelige relasjoners fiaskoer og suksesser
     (Elsbeth Wessel Wien 14 1999)
1.1 
odontologi
 bestemt kvantum av slik legering
EKSEMPEL
  • én, to amalgam
2 
politikk
 sammenrotting
; sammensvergelse
 | jf. amalgamere
SITAT
  • avsløringen av dette forbryterske amalgam [i Moskva]
     (Arbeiderbladet 1936/195/2/3)